Teknologien har kommet for å bli

Teknologien har kommet for å bli

Velkommen tilbake til mitt tredje blogginnlegg! I dette blogginnlegget skal vi skrive et referat fra sist forelesning. Også skal vi gå nærmere inn hva på kunstig intelligens er. Forelesning 8.januar omhandlet litt mer om den digitale læringen som vi allerede har vært innom og kunstig intelligens med Arne Krokan.

I denne forelesningen var Marianne innom for å fortelle videre om digital læring. Det som var hovedtema hennes, var å samle inn informasjon. Her er det viktig å vite hva oppgaven du skal besvare handler om, og hva vet jeg fra før? I noen temaer kan kanskje nettverket ditt hjelpe deg med å besvare deler av en oppgave. Derfor er ditt eget nettverk en stor kilde i seg selv. Et godt tips fra Marianne er når du leser en artikkel, det er viktig å vite hvor forfatteren selv har hentet sine kilder fra – kildene til forfatteren kan være en god kilde for deg også. 

Internettet

Neste tema var det store internettet. Internett har kommet for og bli, dette på godt og vondt. Vi har en modell av internettet i grove trekk som viser Surf Web, Deep Web og Dark Web. Det som vi fleste er kjent med er øverste på listen som kalles Surf Web. Denne delen er det som er mest synlig for oss forbrukere, altså de åpne nettstedene. Eksempler på dette kan være Google, Facebook, Aviser og mye mer. Plattformen utgjør kun 10% av hva som finnes på Internett, og det i seg selv er sjokkerende.

Neste steg som kan være litt vanskeligere for oss å finne, kalles Deep Web denne plattformen utgjør de resterende prosentene. Her ligger nettsider som Store Norske Leksikon. Nettsider som egentlig et lett å finne, men for å finne for eksempel ulike bøker, må man inn på nettsiden for å kunne vite at de har bøkene tilgjengelig på deres nettsted.

Dark Web er det som er det vanskeligste å søke seg frem til, og disse har ikke et spesielt godt rykte etter seg. For å kunne få tilgang til dette må man bruke nettleseren Tor. På disse plattformene har det blitt forhandlet med narkotika, våpen, ulovlige dokumenter er bare noe av hva som blir solgt og kjøpt på plattformen. 

Operasjonsroboter

Maskinene overtar oppgavene våre. Arne Krokan kom med utallige eksempler på ulike roboter verden over. Noe jeg fant interessant var at robotene opererer mennesker, så dette ville jeg se nærmere på. 21.oktober.2017 kom første operasjonsrobot til Sykehuset i Innlandet. Operasjonsrobotene var en moderne nyvinning med sine fire fjernstyrte armer og en skjerm som kirurgen får et tredimensjonalt syn ved inngrep på pasientene.Skjermen gir kirurgen et enda klarere bilde av operasjonen som foregår, med muligheter til å gjøre arbeidet bedre.

Den bemerkelsesverdige presisjonen operasjonsrobotene har, gir kirurgene en stor fordel i avgjørende inngrep. Det er menneskelig å ha unødvendige bevegelser og naturlig skjelving i avgjørende situasjoner. Men operasjonsrobotene operer ikke alene, det er som regel to eller fler som er aktiv i operasjonsstuen. 

Prøv en operasjonsrobot på robotkirurgiens dag - Sykehuset i Vestfold

Alan Turing – turingtesten

Hva er egentlig kunstig intelligens? Et godt eksempel som kan beskrive forståelsen av kunstig intelligens er Turingtesten oppfunnet av Alan Turing. Testen går ut på om en maskin kunne imitere et menneske så gjennomført, at maskinen ikke kunne bli gjenkjent. Kan maskiner tenke? 

Artikkelen fra forskningsmagasinet Apollon diskuterer de akkurat dette. Kan virkelig en maskin med kunstig intelligens etterligne menneskenes menneskelige trekk og deres intelligens. Maskinen skulle gjenkjenne språket vi mennesker bruker til å kommunisere med. Med denne informasjonen skal maskinen bruke sin informasjon til å kunne konkludere og sitte igjen med et svar. 

Den første samtaleroboten vi fikk observere var maskinen Eliza, som var en psykologrobot. Som en psykologrobot skulle samtalene og svarene gjenspeile seg i en lignende terapitime. Svarene hun ga var humoristiske, men samtidige lærerike. Etter psykologiroboten Eliza ble den kunstige intelligensen lagt på is i flere år.

Det er nå de siste årene flere har kastet seg på dette fenomenet. men mye har endret seg siden Turing sin tid. Nå forskes det videre med den kunstige intelligensen på datamengder, med storkraft, og ulike datastrukturer inspirert av nervecellene i hjernen. 

The Turing Test and Machine Learning. | by Alan Rawcliffe | Medium
En tegning av hvordan Turingtesten foregikk.

Maskinene som nå forskes på har som sagt datastrukturer som er inspirert av nervecellene i hjernen. Forskerne har derfor klart å skape kunstig nevrale nettverk som skal minne om nervecellene, men mye enklere. De har fellestrekk ved at de begge bygges opp etter celler, men de kunstige er systematisk ordnet. Et eksempel Arne Krokan kom med var et hundebilde. Hvis maskinen skal analyse hundebildet, må cellene samles for at maskinen skal kunne forstå hva som er avbildet. Fasiten må være gitt på forhånd og trenes opp, for at maskinen skal kunne sammenligne og avgi rett svar. I Arne Krokan sitt eksempel, endte maskinen på svaret 10% ulv og 90% hund. Maskinen klarer å finne ut hva som er det riktige svaret, men at det er en liten sjanse for at det kan være en ulv. 

Tillit til teknologien

Maskiner og roboter kan altså brukes til det uendelige. Dagbladet publiserte en artikkel i 2019 som virkelig satt seg hos meg. Artikkelen omhandlet Scott Marr som ble innlagt fordi familien fant han livløs i sin egen seng. Grunnen var en sjelden sykdom familien var klar over at han hadde. Han gjennomgikk en krevende behandling på intensivavdelingen. Det endte med at familien stod ovenfor den vanskeligste beslutningen. Scott ville bli hjernedød, og han har tidligere fortalt foreldrene sine at han vil ikke holdes kunstig i live. Derfor koblet legene av slangene, og planleggingen av begravelsen startet. Men Scott fortsatte å puste, og gradvis ble bedre. Til slutt våknet han til live et døgn etterpå.

For å avslutte dette blogginnlegget, maskiner og roboter kan altså brukes til det uendelige. Man kan stille seg spørsmålet om det er alltid lønner seg? Er maskiner til å stole blindt på? Det er spørsmål som man kan diskutere. Samtidig kan man tenke på alt det positive teknologien har ført oss til. Med så mye positivt, men da må det som regel alltid komme noen negative sider. Dette er et tema jeg synes er utrolig spennende, og gleder meg til å kunne være med å se utviklingen av. Teknologien har kommet for å bli. 

Sandra Stokvold

2 kommentarer til «Teknologien har kommet for å bli»

  1. Hei Sandra!

    Flott referat! Du har skrevet rikelig med tekst, med over 1000 ord! Fortsett sånn 🙂 Bra struktur på innlegget har du også; så fint at du tok med deg underoverskrifter til dette innlegget! Bra med bilder som alltid. Du har med gode eksempler og det er tydelig at du har jobbet godt med dette innlegget.

    Jeg savner at du har med kildehenvisning til alle eksemplene du har nevnt (WWW og operasjonsroboter). Husk at selv om en foreleser har nevnt noe i en forelesning, så må man fremdeles finne kilder som støtter det man skriver om. For lesere som ikke kan noe om dette pg/eller ikke vet hvem Arne Krokan er, vil eksemplene fremdeles oppleves som påstander og ikke fakta.

    Husk at hyperlinket kilder også skal inkluderes i en komplett kildeliste nederst på innlegget som du ellers hadde gjort til alle eksamensbesvarelser 😀

    Godt jobbet! Jeg gleder meg til å lese mer fra deg 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *