Blockchain: trygge omgivelser eller misbruk av teknologi?

Blockchain: trygge omgivelser eller misbruk av teknologi?

For å kunne få en forståelse av hva blokkjede er måtte jeg gjennom mange ulike artikler, videoer og nettsider. Fenomenet blokkjede kan være vanskelig for noen å forstå hva det er og hvordan det fungerer. Men jeg skal i dette blogginnlegget prøve å fremstille begrepet på en forståelig måte. Vi skal også innom mine tanker om hvordan fenomenet kan bli brukt i Norge. 

Hvordan oppstår blokkjede?

For å kunne forklare prosessen gjennom en blokkjede og hvordan den oppstår, har jeg brukt youtube videoen til Simply Explained. En blokkjede inneholder det tre ulike begreper som er data, hash og tidligere hash. Hvis man kan se for seg at hver blokk, i blokkjeden inneholder disse tre begrepene. Data er informasjonen som transporteres mellom sender og mottaker ved en transaksjon. Når denne dataen er registrert er neste begrepet hash. Hash kan sammenlignes som et fingeravtrykk. 

Blokken er identifiserbar ved at kun denne blokken har en adresse. Når det dannes en ny blokk, inneholder blokk nummer 1 kun sin adresse. Mens blokk nummer 2 inneholder sin eget identifiserbare adresse, sammen med blokk nummer 1 sin adresse. Det sistnevnte kalles previous hash. Tidligere hash som det kalles på norsk, er informasjonen om forrige blokk. Under fremvises en tegning av hvordan blokkjeder foregår: 

Endring i blokkjeden

Ved endring av blokken kan være utrolig vanskelig å gjennomføre. Grunnen til dette er at når en blokk er opprettet med informasjon, er det nærmest umulig å endre. Dersom det er noen som endrer noe i blokken, endres hash som vist på bildet under. Dersom endring er gjort, vil de neste blokkene ikke være gyldig. Dette kan virke trygt og sikkert, men hash er ikke nok for å kunne forhindre hacking og manipulering. For å kunne gjøre blokken gyldig igjen kan du endre, koble og beregne med andre blokker på nytt.

Begrepet «proof of work» omhandler senke utvikling oppretting av nye blokker. Ved opprettingen ved eksempelvis Bitcon, kan det ta opptil 10 minutter ved verifiseringen gjennomført av nodene. Disse nodene har oversikt over hele bitcoin databasen, altså et P2P Network. Denne vertifiseringen kalles «mining», altså hvordan de nye blokker godkjennes. Over halvparten av nodene innenfor denne bitcoinen må godkjenne for at blokken skal kunne gjennomføres. Derfor kan dette være vanskelig å kunne hacke seg inn, eller jukse med transaksjonene og endringene. 

Bitcoin

Flere vekker interesse for blokkjeder, og kryptovalutaen bitcoin. Bitcoin er den største digitale valuten vi har introdusert av Sattoshi Nakamoto i 2009. Transaksjonene skjer uten banker og mellomledd – fungerer mellom brukerne. Denne digitale valuten baserer seg på blokkjeder med både sine fordeler og ulemper.

Hva skjer når man overfører bitcoin transaksjoner mellom hverandre? Et eksempel på dette kan være at person A vil overføre bitcoin til person B. Overføringen skjer fra sender til mottaker. Denne transaksjonen opprettes i en elektronisk lommebok. Deretter sendes transaksjonen ut på bitcoin-nettverket. Transaksjonen dannes i en blokk som skal godkjennes.

Hvordan godkjennes den? Det kan kanskje være vanskelig å forstå. Men det er noen som klarer å gjette kodenummeret (hash) til denne blokken, denne prosessen kalles mining. Den som klarer å gjette dette eksakte nummeret får bitcoin. Når denne er godkjent av en node, så må flere av nodene i nettverket verifisere blokken. Når denne prosessen er overført, er transaksjonen fra person A til person B gjennomført. 

Samfunnsnyttig

Blokkjeder er utrolig nyttig, men det kan virke skremmende for noen. Men det kan gi Norge en del fordeler. Fordelen er at ved bruk av blokkjeder i det offentlige kan man garantere at transaksjoner som er godkjent ikke endres. Verdifulle dokumenter som kontrakter, tillatelser og sertifiseringer.  

Fenomenet kan åpne dører for import og eksport ved forflytning av varer over grenser. En blokkjede kan dele et uforanderlig bilde av alle transaksjoner innad gruppen. Denne gruppen deler alle transaksjoner i produksjon- og leveranse-kjeder, med alle brukere. Tjenesten MyStory gir de involverte tilgang til informasjon om opprinnelse, produksjon, ingredienser og lagring ved en rekke varer. 

Ved deling av data kan brukere få kontroll over egne data, gjennom verktøy for åpenhet og samtykke. Mediebransjen får transaksjoner gjennom mikrobetalinger for digitalt innhold. Muligheten for å bruke blokkjede til å dele sensor fra fjøs og dyr, da vil melkeproduksjonen effektiviseres.

Utfordringer

Som vi har lagt merke til vil hvitvasking av penger og ulovlig virksomhet – er regjerende for utfordringene ved blokkjeder. Det finnes analyseverktøy som hjelper politiet til å kunne finne de kriminelle som misbruker blokkjedene. Definere hvilke transaksjoner som kan virke kriminelle, og mistenksomme mønstre.

Siden ingen har helt ansvaret ved bitcoin, kan troverdigheten ved blokkjedene svekkes. Derfor fungerer den digitale valuten dårlig som vanlig betalingsmiddel. Bokførere konkurrerer om hvem som skal inngå i hver blokk, som er ressurskrevende. 

Hva kan vi forvente videre?

Utviklingen av blokkjeder, og det legendariske fenomenet bitcoin er full av uforståelig teknologi. Det er vanskelig å kunne forestille seg hvordan alt fungerer, for noen. Men når du først får forståelsen av hvor mye teknologi og makt det omhandler, er det vanskelig å snu. De siste årene har bitcoin fått mange millioner brukere. Bitcoin har sine gode sider som virkelig får oss til å tenke en positiv utvikling av digitale valuta. Men også utfordringer som kan virke mørke og dype, som kan misbruke teknologien vi har fått til. Vil Norge satse fullt ut på blokkjede teknologien, og utvikle enda mer? Eller vil vi beholde oss til trygge omgivelser?

Kildehenvisning

Simply Explained (13.11.2017) How does a Blockcain work? hentet 2020 fra https://www.youtube.com/watch?v=SSo_EIwHSd4&t=1s

Lovett, H. (2018) Blokkjeden – på tide å ta grep? hentet 2020 fra https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/

One thought on “Blockchain: trygge omgivelser eller misbruk av teknologi?

  1. Hei Sandra!

    Flott innlegg 🙂 Din forklaring av blockchain er veldig bra; den er lettfattelig, du viser til illustrasjoner (bilder) og forklarer det videre gjennom eksempler om kryptovaluta. Fint at du også henviser til andre eksempler om hvordan denne teknologien kan bli brukt til å forenkle mange prosesser (ref. samfunnsnyttig). Kanskje her kunne det vært hensiktsmessig å gå litt dypere på hvordan dagens saksbehandlingssystemer fungerer for å understreke viktigheten av bitcoin i fremtiden 🙂

    Godt skrevet! Lykke til videre med bloggingen 😀

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *