Klimakommunikasjon: De fem barrierer

Klimakommunikasjon: De fem barrierer

I det nye temaet sosial kommunikasjon med Cecilie Staude har vi lært om de fem barrierer. Disse barrierene går innenfor klimakommunikasjon. Dette blogginnlegget er inspirert av forelesning nummer syv «Barrierer ved klimakommunikasjon» med vår foreleser Cecilie Staude. Og en artikkel fra forskning.no skrevet av Audun Farbrot, fagsjef for forskningskommunikasjon. 

Barriere nummer 1

Barriere nummer en omhandler distanse, at det kan oppleves langt borte. Klimakriser kan kanskje ikke påvirke oss veldig i hverdagen. Så derfor kan det føles litt som at de enorme klimaendringene ikke «finnes». Sånn er det dessverre ikke. Klimakriser finnes, og vi må kunne forstå alvoret som oppstår på planeten vår. 

Klimaendringer trenger ikke nødvendigvis være negativt, men klimakriser oppstår når klimaet endres. I forrige innlegg skrev jeg om Bergans prosjekt som kalles Save The Seasons. Dette prosjektet er et steg på vei til å bevare våre årstider. Som sakte, men sikkert har fått bedrifter til å slenge seg med på underskriftskampanjen deres.

Hvordan kan vi løse barriere nummer 1?

Løsningen til barriere nummer en kan være innenfor de sosiale strategier. Eksempler på tiltak til løsning er skape møteplasser på de sosiale kanaler. Der deltakerne kan utveksle holdninger og erfaringer med hverandre. 

Bergans er selv aktive på LinkedIn, som har blitt veldig populært de siste årene. Der deler de alt av prosjekter, samarbeid og deres reklame av deres produkter. Her kan brukerne like, dele og kommentere på Bergans innlegg. Blant annet deres prosjekt Save The Seasons har blitt promotert på deres kanal. Her kan man få et nærmere innblikk i hva prosjektet egentlig dreier seg om.

Barriere nummer 2

Som nummer to i rekken har vi barrieren, dommedagsvarsler. Det som menes med denne barrieren er at vi får stadig høre om klimakriser. Og vi mennesker har kanskje en tendens til å utelukke alt det som handler om tap, og fokusere på kun det mer positive som omfavner oss. Da kan det bli vanskelig å kunne forstå hva som skjer rundt oss. 

Jeg kan selv se at det har en effekt på meg selv. Personlig er jeg utrolig glad i dyr, men vil helst utelukke alt det negative og fæle tingene som skjer med alle dyr rundt om i verden. Facebook er en av de sosiale medier jeg er bruker av. Her postes det bilder og videoer av hva alt det forferdelige som skjer med dyrene i hele verden. Når jeg scroller nedover feeden, hopper jeg helst over dette. Fordi jeg selv ikke takler å forstå hvor ille det er. Det vil kanskje bare skape en immunitet for alt det negative som skjer rundt oss, både innenfor klima- og dyre-verden. 

Hvordan løse barriere nummer 2?

Hvordan kan man løse denne barrieren? Det kan kanskje ikke virke så enkelt, men det finnes en måte å gjøre dette på. Taktikken er å endre opplagene av klimakrisene til mer støttende strategier. Det vil altså si at de budskapet vises frem med positive rammer. 

Barriere nummer 3

Det kan oppstå konflikt mellom hva vi vet og hva vi gjør, som er den tredje barrieren. Dette kalles kognitiv dissonans. Det er mye vi mennesker gjør uten om å forstå konsekvensene. Eksempler på dette kan være at temperaturen på jorden stiger, isen smelter og været varierer – og dette er vår skyld. Men får vi nok informasjon om hva som gjør at det endres?

«Hvis alle mennesker på Jorden skulle ha samme forbruk som en gjennomsnittlig innbygger i Norge ville vi trenge 3,6 jordkloder.»

FN Sambandet, 2021

I et innlegg på FN nettside gir de oss en oversikt over Norge sitt forbruk. Dersom alle mennesker på jorden skulle hatt samme forbruk som oss nordmenn måtte vi hatt ikke bare en, men over tre jordkloder. Selvfølgelig er det andre land som er verre, men det er bare vårt land vi får gjort noe med. 

Hvordan løse barriere 3?

Løsningen på barriere nummer tre er derfor å gjøre det lettere å være klimavennlig. Råd og veiledning som gjør det lettere for oss forbrukere å forstå hva det er som påvirker. Her oppstår adferdspsykologi. Forståelsen av hvorfor vi gjør som vi gjør. Da kan man gjøre små tiltak som fører til endring i atferden vår. En måte å kunne gjøre dette på er nuding. Nuding er et slags «dult» i valgt retning. Med markedsføring så kan man styre forbrukere i riktig retning med deres fulle valgfrihet. 

Barriere nummer 4

Nest siste barriere er nummer fire som handler om fornektelse. Når den kognitive dissonans går for langt, ender det med fornektelse. Denne barrieren kan ligne barriere nummer tre. I en artikkel fra Filter Nyheter skrives det at Norge er på klimafornektelses-toppen. Altså 10% av oss tror ikke på menneskeskapte klimaendringer (Filter Nyheter, 2019). I en undersøkelse gjort av forskningsstiftelsen Cicero fant de overraskende prosenter innen klimafornektelse.

«Tallene for antallet nordmenn som ikke tror på klimaendringer eller klimaendringenes menneskelige årsak stemmer godt overens med det den norske forskningsstiftelsen Cicero fant da de tidligere i år undersøkte nordmenns holdninger til klimaendringer: Rundt 11 prosent tror ikke klimaendringene er menneskeskapt, og rundt 2,5 tror ikke klimaet endrer seg i det hele tatt (ned fra rundt 4 prosent i 2018).»

Filter Nyheter, 2019

Hvordan løse barriere 4?

Hvorfor ender det med fornektelse? Løsningen på barriere fire er vise den positive fremdriften av klimaet, og med motiverende tilbakemelding. Dette både internt og eksternt. Som eksempel på eksternt, er bedriften Bergans. Bedriften har utallige ansatte innenfor flere avdelinger og stillinger. Som en motivasjon for en mer bærekraftig bedrift. Kan små tiltak hjelpe miljøet, og motivasjon for de ansatte innad bedriften. Eksempler på tiltak kan være hvor mye strøm klarer vi å spare på en måned sammen, eller hvor mye plast klarer vi å kutte ut.

Barriere nummer 5

Siste barriere omhandler vår identitet som er nummer fem. Her er det vår identitet som gjenspeiler seg gjennom vår profesjonelle og kulturelle identitet. Informasjon som kan bekrefte vår eksisterende holdning og verdier. Og skygger er unna informasjonen som kan utfordre. Her drar vi inn de seks ulike psykrometriske segmenteringskriterier. Disse kriterier er mennesker som ser på klima på seks ulike måter. Under er det en kort forklaring på de ulike segmenteringskriteriene.

De grønne er usedvanlig opptatt av klima og miljø, og tilrettelegger seg etter dette.
De samvittighetsfulle ønsker gjerne å bli miljøvennlige, men med mer fokus på avfallsiden. Men mindre enn hva de grønne er opptatt av.
De begrenset miljøansvarlige er pragmatiske realistiske mennesker som ønsker å bli mer miljøvennlige. 
Bidragsytere er skeptiske til miljø og klima, som ikke ser behovet for atferdsendring. 
De langsiktige motstandere er mennesker som har andre prioriteringer enn atferdsendring. 
De uinteresserte innser at det eksisterer miljø- og klima-problemer. Men disse vil ikke endre deres atferd, valg og beslutninger. 

Hvordan løse barriere nummer fem?

For å kunne løse denne barrieren er det bevis som måler hva vi faktisk kan endre noe på. Både som privatperson, bedrifter, innbyggere, land, og hele verden. Bærekraftsmålene er et eksempel på dette. Utrydde fattigdom, bekjempe ulikheter og klimaendringene innen 2030. (FNs bærekraftsmål, 2021) Her kan man melde seg inn, og vise til tall/undersøkelser/målinger der forbedringer har skjedd. 

Litteraturliste 

Audun Farbrot (2015) 5 barrierer mot klimatiltak hentet 2021 fra https://forskning.no/handelshoyskolen-bi-klima-partner/5-barrierer-mot-klimatiltak/453056

FN-sambandet (2021) Norge hentet 2021 fra https://www.fn.no/Land/norge

Ove Sjøstrøm (2018) En dult i riktig retning? Hentet 2021 fra https://www.nhh.no/nhh-bulletin/artikkelarkiv/2018/desember/en-dult-i-riktig-retning/

Nordseth, P. (2019). Norge er på klimafornekter-toppen: Ti prosent av oss tror ikke på menneskeskapte klimaendringer hentet 2021 https://filternyheter.no/ti-prosent-av-oss-tror-ikke-pa-menneskeskapte-klimaendinger-norge-er-pa-klimafornekter-toppen/

FN-Sambandet (2021) FNs bærekraftsmål hentet 2021 fra https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *